Hytte i tradisjonell stil.
Jellum Byggservice, din hyttebygger på Norefjell.
Hyttebygger
Jellum Byggservice
bygger hytter i tradisjonell stil. Hytter i stav
og laft er vår spesialitet.
Vi leverer hytter i forkjellige modeller, men
bygger også hytte etter dine ønsker
og behov. Våre hytter er i bindingsverk,
stav og laft. Vi leverer også tømmerhytter.
Jellum Byggservice leverer din hytte fra hyttetomt
på Norefjells solside til ferdigstilt hytte.
Grad av ferdigstilling til din hytte bestemmer
du selv.
Ta kontakt for nærmere opplysninger våre
hytter.
Til Hovedside
Laft og Lafteteknikk
Lafteteknikken i Norden
Lafteteknikken kom til Skandinavia i løpet av vikingetiden, men det
er godt mulig at teknikken ble brukt i de skogrike områdene på et
enda tidligere tidspunkt.
Det eldste sikre sporet etter lafting i Norge er gravkammeret på Gokstadskipet
og stammer fra 900-tallet. Ved Bryggen i Bergen er det imidlertid bare stavbygde
hus fram til 1100-tallet. Laftede hus har en rekke gode egenskaper som gjorde
at de har dominert i skogrike områder, helt fram til slutten på 1800-tallet
da mer materialbesparende teknikker ble tatt i bruk.
Fordeler og ulemper ved lafting
Det finnes knapt noe som isolerer så godt som en godt laftet tømmervegg.
I motsetning til bygninger med stavkonstruksjoner ble laftetømmeret
presset sammen av sin egen vekt og isolasjonsevnen ble dermed ikke påvirket
når treverket tørket og trakk seg sammen. Derfor må lafteteknikken
ha vært en kjærkommen forbedring i de kalde nordiske vintrene.
Det største problemet med lafteteknikken er at det kreves temmelig store
mengder med solid tømmer. Naturlig nok fikk ikke lafteteknikken særlig
stor utbredelse i trefattige områder.
Lafteteknikken
Laftevegger består utelukkende av liggende tømmerstokker som er
felt sammen i hjørnene. Stokkene kan enten være runde eller de
er teljet til en mer oval form. Den nordeuropesike lafteteknikken skiller seg
fra den vi finner i mellomeuropa. Først og fremst på grunn av
bruken av meddrag, et redskap som sørger for at stokkene kan legges
tett inntil hverandre.
Stokkene hogges til for at de skal kunne felles sammen i hushjørnene.
Den delen som ligger inne i skjøten kalles laftehalsen mens endene som
stikker fram på utsiden av veggen kalles laftehoder. Stokkene ble vanligvis
holdt sammen med treplugger, såkalte dømlinger.
I underkant av stokkene ble det hogd ut et medfar, et spor som ble fylt med
mose for å sikre at sammenføyningen ble tett. Der hvor det skulle
settes inn vinduer og dører ble det lagt inn beitskier; loddrette stolper
som holdt stokkene på plass.
Utvikling av lafteteknikken
Det finnes en mengde forskjellige lafteteknikker. Her kan vi bare
komme inn på noen hovedtyper Findalslaft er sannsynligvis den eldste
teknikken. Findalslaftet er det mest brukte i bygninger fra middelalderen og
karakteriseres av at laftehalsene ligger i underkant av stokkene.
Raulandslaft er oppkalt etter en stue fra 1200-tallet som står på Norsk
Folkemuseum på Bygdøy. Laftet er hogd ut rundt hele stokken slik
at laftehalsen består av kjerneved. På samme måte som den øvrige
byggeskikken er det grunn til å tro at de lokale forandringene i lafteteknikk
endret seg lite opp gjennom århundrene.
Til Hovedside |
